1) Ludwig Harms.

Ludwig Harms.

Ved Nils Dybdal-Holthe.

Ludwig Harms var en av de betydeligste vekkelsespredikanter i Tyskland, f. 1808 d. 1865 i Hermannsburg. Han var sønn av en prest. I 1817 kom familien til Hermannsburg, og i 1825 begynte Ludwig på den høyere skole i Celle og senere studerte han evangelisk teologi i Gøttingen. Ved å lese Joh. 17, 3 at det evige liv var å kjenne Gud og Jesus Kristus, forstod han at han ikke var en rett og sann kristen. Det var noe mer enn å være religiøs og leve et fint og godt liv. Han måtte eie Jesus for å blir en kristen.

Fra han tok eksamen i 1830 var han huslærer hos kammerherre von Linstow i Lauenburg. Samtidig holdt han bibeltimer og grunnla Lauenburger Misjons forening i 1834.I denne tiden avla han to nye eksamener i teologi, men hadde ikke utsikt til å få noe presteembete. Han hjalp faren som var prest i Hermannsburg og fikk en ny huslærerstilling i Lüneburg i 1840. Han arbeidet også for å hjelpe fattige, syke, fanger og barn.

Faren ble syk og derfor flyttet han tilbake til Hermannsburg i 1843 for å hjelpe ham og ble hjelpepredikant året etter. Nå begynte vekkelsen der i byen. Han gikk på husbesøk, hadde forsamlinger i prestegården ved siden av de ordinere gudstjenester. Da faren døde i 1849, bad menigheten om at Ludwig måtte overta presteembetet der. Konsistoriet i Hannover gjorde det samme år.

Denne vekkelsestiden står litt i kontrast til kirkelivet i Sør-Tyskland. Der vokste det fram en betydelig lekmannsbevegelse som var aktiv i vekkelsen der. I Nord-Tyskland ble noe av vekkelsen ledet av prester. (Se ellers G. Skagestad s bok om "Lægmandsbevægelsen i Tyskland" fra 1911.)


Harms var en begavet person og hadde evne til å fortelle slik at folk lyttet. Søndagskveldene brukte han til dette, og hans historier kom ut i skriftene "Honnig" (honning) og "Gullepler i sølvskåler". Fra 1846 samlet han folk til misjonsfest der det kunne være opp til 6000 mennesker. Denne festen fortsetter foresten ennå hvert år den 24. juni.


I 1849 grunnla han "Missonsanstalt" i Hermannsburg, og broren Theodor ble inspektør der. Denne misjonsskolen skulle utdanne misjonærer, og i 1853 sendte de ut 16 misjonærer til Etiopia. 28. okt. reiste de med misjonsskipet Candace. Men de fikk ikke gå i land i Etiopia og måtte dra til Natal (Durban) der de bygde opp en koloni som de kalte Hermannsburg. Her arbeidet de blant zuluerne og lærte afrikanerne opp i streng luthersk tro og samtidig i praktisk jordbruksarbeid. Åtte av de første misjonærene var håndverkere og bønder.


Ludwig Harms reiste aldri ut av Tyskland, men ledet arbeidet fra sitt prestekontor. Han behersket forresten flere språk ved siden av tysk, som latin, gammelgresk og nygresk, hebraisk, italiensk, engelsk og fransk. I 1864 begynte han også misjonsarbeid i India. I dag blir Harms misjonsarbeid videreført av den evangelisk-lutherske misjon i Niedersachsen (ELM).

Ved siden av de nevnte fortellingsbøker har Harms også utgitt prekenbøker både over evangelie-og episteltekstene og en samling av hans brev.