42. Olav Hodne.

Olav Hodne

Hodne kom til India i februar 1948 – og arbeidet blant annet ved misjonsstasjonene i Shilong, Sevapur 
og Cooch Behar. Han var også knyttet til misjonens tehage.Hodne vokste opp i Bergen. Han tok artium
 i 1941 og begynte deretter ved Misjonsskolen i Stavanger. Han ble uteksaminert derfra i 1946 og
 fullførte de teologiske studier ved Menighetsfakultetet i 1947. Etterpå sluttet han seg til Santalmisjonen.
Olav Leonard Harry Hodne (født 16. juni 11921 i Lindås, død 29. okt. 2009) var en norsk misjonær. 
Han arbeidet mange år som lærer og misjonsprest for Den norske Santalmisjon i India.

.

Hodne var i utgangspunktet prest, forkynner og underviser, men etter hvert kom han inn i et omfattende 
arbeid blant annet med flyktninger og gatefolk i Calcutta. Fra 1970 ledet han hjelpearbeidet blant 
flyktninger i Bangladesh og India. Da organisasjonen Lutheran World Service planla en markert opptrapping
 av innsatsen for flyktningene ble Olav Hodne i november 1974 utnevnt til direktør for organisasjonens
 hjelpearbeid.

Som misjonær i India bygget Hodne opp enn rekke såkalte fortausskoler. Dette var nettopp skoler på 
fortauene. Fattige barn fra slummen ble der renvasket og hadde undervisning på gaten. Fortauskoler ble 
etter hvert et begrep i Calcutta. Der i byen fikk han på grunn av sin innsats for de aller fattigste etterhvert 
et ry som en mannlig variant av den mer berømte Mor Teresa, som han samarbeidet med, i den grad at 
en lokal storavis begynte å omtale ham som «Father Teresa».

Hodne tok tidlig i bruk metoder som senere er blitt mer alment benyttet og betraktet som veldig god 
bistand, da særlig mikrokreditt, altså smålån til enkeltmennesker og grupper for at de skal bli selvhjulpne.
 Dette var en metode han benyttet både i Calcuttas slum og fattigkvarterer, og andre steder der han virket.

Hodne var også knyttet til Strømmestiftelsen - og var grunnlegger av organisasjonen Rangpur Dinajpur 
Rehabilitation Service, en av Strømmestiftelsens partnere i Bangladesh. Han arbeidet også som konsulent 
for Strømmestiftelsen, og var med i denne organisasjonens styre.

Hodne var dr. theol fra 1967 med avhandlingen L. O. Skrefsrud, missionary and social reformer among 
the Santals of Santal Parganas. Han forfattet også en rekke bøker innenfor ulike sjangrer.

Hodne var også flere ganger kandidat til Nobels Fredspris, og ble blant annet nominert av Mor Teresa hele 
tre ganger.

Olav Hodne var far til Kari Hilde Hodne French og morfar til Joshua French. ^{Hodne fikk en del utmerkleser for sitt
 arbeid,} Nansenmedaljen^, Kommandør av St. Olavs Orden^[2], Wittenberg Award (formidles av den amerikanske 
organisasjonen «Luther Institute»)^[4] og Hjelp Til Selvhjelp-prisen fra Strømmestiftelsen. Av bøker han har skrevet, 
kan vi nevne her:

Ungdom, kom, se og hør om Santalmisjonen. 1945. I gode og onde dager : Anna Onsum Skrefsrud 1838-
1870. 949Lars O. Skrefsrud : Kerap - jungelfolkets høvding. 1952, Och säden växte : från mission til kyrka 
i Cooch Behar. 1959Pionermisjonærene tar fatt : glimt fra Santalmisjonens historie. 1960, L. O. Skrefsrud,
 missionary and social reformer among the Santals of Santal Parganas. 1966, The seed bore fruit : a short 
history of the Santal Mission of the Northern Churches, 1867-1967. 1967Santalmisjonens historie : med 
særlig henblikk på utviklingen i India 1867-1967. Bind 3: 1911-1967. 1992, Oppreisning. Misjonæren og
 vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding. 2006.

(Vesentlig fra Wikipedia.)