søndag 3. april 2011

51) David Welander.

Frelsesoffiser og sangforfatter.
David Welander

Welander var født i Oslo (Kristiania) 12. mars 1896 og døde 22. sept. 1967.









Welandernavnet kommer fra en svensk adelsslekt. Foreldrene Alfred Wilhelm Welander (1867–1947) og Emma Johannesdotter (1857–1909) bodde en tid i Oslo - faren var kunstsmed. men da nedgangstider kom i hovedstaden, flyttet familien til Rjukan der Hydroanlegget var. David war 13 år gammel da.

Frelsesoffiser og sangdikter.  Gift 10.8.1928 med frelsesoffiser Ruth Snefrid Kristoffersen (11.10.1901–9.7.1991), datter av frelsesoffiser Rasmus Kristoffersen (1873–1949) og Sigrid Holth (1874–1964).

På Rjukan kom den musikkglade David Welander snart med i Såheims musikkforening. Men 16 år gammel ble han omvendt til Gud og kom snart med i Frelsesarmeen i byen. I 1914 var han på verdenskongressen for FA i London, og året etter kom han til Krigsskolen i Oslo. Deretter var han en kort tid ute som korpsoffiser, men ble kalt til hovedkontoret i 1917 til redaksjonen i Krigsropet mens H. A. Tandberg var redaktør. Her var han i 11 år.

Welander var begavet både i musikk og språk. På tross av at han bare hadde 6 års folkeskole, lærte han også engelsk ved selvstudium og iherdig arbeid. At han var språkkyndig, viser også at han ble benyttet som tolk når utenlandske offiserer og ledere var i Norge.

Senere fikk han flere oppgaver, både som ungdomssekretær i Nord-Norge. feltsekretær, sjefssekretær og i 1955 Krigssskolesjef fram til 1959. Han var uenig i en personalsak og trakk seg deretter ut av FA. Han arbeidet da en tid for Norea Radio og i Blå Kors.
Welander skrev mange sanger, men er mest kjent for Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys (1922) og Navnet Jesus blekner aldri (1923). Den første har en direkte henvisning til Welanders eget liv da han mistet synet på Rjukan.
Om sangen "Navnet Jesus" skriver Welander selv slik (i Kristen sang og musikk):
"Det var sommeren 1922 at den første gnist til denne sang ble tent. Frelsesarmeen hadde sin årskongress i Oslo under ledelse av general Bramwell Booth, som særlig er kjent som 'misjonsgeneralen' på grunn av sin store iver for å bringe evangeliet til de ikke-kristne land. Som et ledd i kongressen holdtes et misjonsmøte i Calmeyergatnes Misjonshus som var  helt fullsatt for anledningen.
Blant misjonærer som deltok, var fem representanter for misjonsarbeidet i Zululand. Det var den hvithårede veteranen engelskmannen Allister Smith og de to norske misjonærparene Lars og Anna Jarnes og August og Olga Gundersen. Disse sang en sang på Zulu-språket, og musikalske som de alle var, improviserte de på zuluernes vis flerstemmig sang. Sangen på det fremmede språk grep forsamlingen sterkt, og opplevelsen ble ett av kongressens høydepunkter. Den egenartede melodi fenget med en gang og ble snart brukt til forskjellige religiøse sanger med samme versemål, f. eks. "Hvilken venn vi har i Jesus".
Jeg følte imidlertid sterkt at zulu-melodien, som den kaltes,  burde ha sin egen originale tekst som stod i samsvar med ånden i det nevnte misjonsmøte, men det tok tid før temaet og inspirasjonen kom."
Da FA hadde sitt 35 års jubileum i 1923,var det møte i Frelsestemplet der brigader Joachim Myklebust talte. Han hadde tekst fra Salme 72, 17: Hans navn skal bli til evig tid...
"Da fikk jeg både tema og inspirasjon. Stille listet jeg meg ut av møtet og unngikk å tale  med noen for ikke å bli avledet. På lokaltoget til Lørenskog satte jeg meg ned for meg selv i en krok og skrev den første del av sangen. Kommet hjem, gikk jeg straks inn på mitt soverom, og der i nattens stillhet, under dyp kjensle av Guds nærvær, ble resten av sangen skrevet.
Teksten ble kort tid etter sendt til Frelsesarmeens musikkdirektør i Sverige, nordmannen Klaus Østby, som skrev ned zulu-melodien og harmoniserte den. Ikke lenge etter ble sangen med tekst og musikk publisert både i det norske og svenske Krigsropet."
[Det finnes en annen versjon om det siste verset - det kan oppfattes som et tillegg til Welanders forklaring. Og han har selv gitt denne versjonen en gang på Krigsskolen: Da han kom hjem til Lørenskog, stod han ute på trappa og så opp til himmelen. Det var overskyet som ved et tordenvær. Da så han plutselig en revne mellom to skyer, og der blinket en stjerne. Det kunne likne på et fyrlys. Og da gikk han inn og skrev: "Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn."]
Teksten til Navnet Jesus ble trykt i Krigsropet, og brukes både i Frelsesarmeens korps og andre steder.Den er spilt inn på plate en rekke ganger. Den er trolig den norske sangtekst som har nådd lengst ut i verden. Den er oversatt til en rekke språk, bl.a. japansk. I påsken 1995 kåret TV2 Navnet Jesus til “Tidenes salme” gjennom en seeravstemning.
(Noe stoff er hentet fra leksikonet Snl.no der N. P. Enstad har en artikkel og fra en artikkel av Jens Rognsvåg. Artikler om Welander og sangen "Navnet Jesus" i leksikonet Kristen sang og musikk, bind 2, er også benyttet m.m.) NDH.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.